Kroppen min vet
og er ærlig
og trygg
så når du lurer på
hva du er for meg
så kyss meg
slik kommer du bak
all stolthet
reddhet
rustning og mur
da er det bare meg jo
slik du sa i mørket
da du følte min avstand
som om jeg ikke kjente deg
”det er jo bare meg”
sa du
”kyss meg!”
sier jeg.
Hun skulle jo bare
hente noe
hadde planen klar:
stikke innom
vennlig, blid og fort
men så ville han visst
snakke litt
og var mild og varm
som han ikke var sist
hun visste ikke hva
hun skulle gjøre
nølende i seg selv
og mot ham
hun satte seg
forsiktig ned
men litt lenger unna
på den samme sofaen
for stolen var så vond
og så kjente hun inni seg
at det kunne jo være
litt koselig likevel
ærlig
som hun helst vil være
det var visst Savn
som kom å banket på
få være nær
bare litt
hun så og ventet
hørte på det han sa
men mest lyttet hun
innover
både på ham
og seg selv
til hun skjønte
at han hadde visst
både lest
og forstått
da hun skrev
”Kyss meg”
og sendte det modig
hun hadde ment det
med hele seg
men hadde ikke tenkt
det skulle skje
akkurat DEN dagen
godt hun skrev
fint han forstod
og at han ikke
ventet
lenger.
Benedicte
Så langt bort
armen min
føles ikke lang nok
og den nøler slik
jeg er visst sånn
at jeg trenger at du tør
og spør respektfullt
”får jeg lov?”
du gir meg din hånd
selv om jeg ikke klarer
det samme
om kvelden
brer du armen din ut
ligger der med åpen kropp
så jeg kan få legge min
inni kroken hos deg.
Silkepiken visste
at den som blir elsket
er alltid vakker
for øynene farges
av kjærlighet.
Silkepiken visste
at den har attrå
og er verdig
som får den andres kjønn
til å banke og gløde
med sunn lyst
i ærlighet.
Silkepiken visste
at slik er det jo
for henne.
Men en vond dag
ble hun i tvil
likevel …
Forskrekket
oppdaget hun
at Hannapen
var visst ikke laget slik
som henne.
Istedenfor å se
at hun var en strålende rose
med vakre kronblad
og noen torner
her og der
betraktet han henne
med øyne uten stjerner
de observerte visst
rot og stilk
blomst og blad
bare det.
Da hun hadde vasket
hjertet sitt med tårer
både vel og lenge
skjønte hun :
Hun er visst
en silkepike
i sitt eget eventyr
mens han er en hannape
i SIN nøkterne virkelighet.
Kanskje er ikke den dårligere
eller bedre
sannere
eller mer vond
bare annerledes.
Tilslutt begynte hun
å kysse ham igjen
likevel.
Benedicte
